Dersom man ser gjeldende kompensasjonsordning ved yrkesskader i et historisk perspektiv, peker enkelte begivenheter seg ut: 1894 da Norges første lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m v ble vedtatt, 1957 da lov om yrkesskadetrygd ble vedtatt og 1966 da lov om folketrygd ble vedtatt. Fram til ulykkesforsikringsloven ble vedtatt i 1894 gjaldt ingen […]
Arbeidsgruppen foreslår følgende endringer til skadeserstatningsloven: Utkast til lov om endring i lov 13. juni 1969 nr 26 om skadeserstatning I I lov 13. juni 1969 nr 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer: § 3-1 nytt fjerde ledd skal lyde: Har skadelidte på skadetidspunktet ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i framtidig erverv etter […]
Til § 3-1 nytt fjerde ledd: , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Skl. § 3-1 inneholder den grunnleggende regelen om utmålingen av erstatning for økonomisk tap ved personskade. Forslaget til nytt fjerde ledd innebærer at første til tredje ledd ikke skal gjelde ved utmåling av erstatning for tap i framtidig erverv hvis skadelidte på skadetidspunktet var under […]
I tråd med mandatet har arbeidsgruppen vurdert om skl. § 5-1 og § 5-2 om skadelidtes medvirkning og lemping bør gjelde også under et system med standardisert erstatning for barn. Gjeldende regler om skadelidtes medvirkning finnes i skl. § 5-1. Paragrafen avløste de tidligere bestemmelsene i strl. ikrl. § 25. Realitetsendringer av betydning var ikke […]
Standarderstatningens anvendelsesområde må avgrenses mot de tilfelle hvor alminnelige regler skal gjelde. Dette kan skje på to måter: For det første kan det i lovteksten fikseres en klar aldersgrense. Alternativet er å knytte grensen til et annet noenlunde entydig kriterium, for eksempel avsluttet grunnskole. Hovedbegrunnelsen bak standardisering av erstatningsreglene for barn er å unngå usikre […]
Arbeidsgruppen har foran punkt 1-8 gjort rede for de premisser som legges til grunn for standardiserte utmålingsregler for barn. Under dette punkt redegjøres for gruppens forslag til den tekniske utforming. Nivået skal knyttes til G, se foran punkt 7. Det skal sammen med trygdeytelsene ligge i overkant av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Gruppen finner imidlertid at skadelidte […]
Ved fastsetting av erstatningsnivå er det naturlig å ta utgangspunkt i den erstatning som skal ytes ved 100 % uførhet. Summene ved lavere uførhetsgrader kan så beregnes i forhold til dette. Med hensyn til den nærmere utforming, er imidlertid løsningene forskjellige i de modeller arbeidsgruppen har studert. En utmålingsskala kan være progressiv. Det ytes da […]
Arbeidsgruppen har foran lagt til grunn at såvel ménerstatning som erstatning for tap i framtidig erverv bør standardiseres når skadelidte er barn. Spørsmålet er om det skal ytes en rund sum, eller om man også under standarderstatningen skal beholde særskilte regler for de to erstatningsformene. Etter dagens regler bygger erstatningsutmålingen på et skjønn hvor flere […]
Etter gjeldende rett bygger utmålingen av erstatning for tap i framtidig erverv på begrepet ervervsmessig uførhet. Ménerstatningen er gjort avhengig av graden av medisinsk uførhet. Trygghetsforsikringene opererer med samme skille, se kapittel III punkt 2.4.1. Dansk rett legger medisinsk uførhet til grunn både ved utmåling av ménerstatning etter den danske erstatningsloven § 4 og standardisert […]
Erstatningsformen reguleres idag i skl § 3-9. Hovedregelen er at erstatning for personskade fastsettes til en engangssum. Lovforarbeidene drøfter relativt utførlig valget mellom de to prinsippene, se Innst. 71 side 40-45 og Ot.prp.nr.4 (1972-1973) side 16-19. Arbeidsgruppen har i tråd med sitt mandat drøftet om det er grunn til å fravike hovedregelen om engangserstatning på standarderstatningens […]
